Irske dansekonkurranser heter egentlig Feis (uttales fesh) flertallsform Feiseanna, men ofte forkortet til “feis/feises/feiser(no)”. De er en viktig del av irsk dansekultur som mange dansere er med på, men det er ikke nødvendig for å holde på med irsk dans.
Konkurransene er viktige pådrivere for det økende prestasjonsnivået på topp nivå, og for utviklingen av nye trinn og nye danseuttrykk. Konkurransene er samtidig en svært viktig tradisjonsbærer og holder i hevd den originale tradisjonen og kjerneelementene i irsk dans. Dansere kan konkurrere i team og solo, i både tradisjonell og moderne stil. Konkurransene er blant annet organsiert etter nivåer, fra Beginner til Open, og i varierende grad etter alderskategorier.
Konkurransene varierer fra små lokale 1-dagstilstelninger, til store eventer som går over flere dager. Konkurransene arrangeres ofte av danseskolene eller også av enkelt personer eller grupper som selv er organisert under de forskjellige danseorganisasjonene. Danseorganisasjonene har egne regler, dommere og tradisjoner. Den største og eldste organisasjonen, som vi er en del av, er An Coimisiún Le Rincí Gaelacha-CLRG.
Hvert år organiserer CLRG verdensmesterskap “The Worlds” for sine dansere. Dette er et prestisjetungt event man må kvalifisere seg til. Eventet organiseres i forskjellige byer hvert år og har flere tusen deltagere. Kvalifiseringskonkurransene kalt Oireachtas er, sammen med «The Worlds”, konkurranseårets høydepunkter.
Irsk dans kan være en både atletisk og svært artistisk danseform, itillegg har irsk konkurransedans en slående estetikk, som kan virke voldsom ved først møte. Estetikken med parykker og sminke, samt kjoler, vester og jakker med mønster, krystaller og generell utsmykkning, har røtter dypt i den irsk dansetradisjonen, men har også utviklet seg gjennom påvirkning fra showene, andre dansestiler og trender generelt.
På de lavere nivåene danser man i enkle skolekostymer, eller hverdags klær- bukse og skjorte, enkel kjole, skjørt og overdel. De mer avanserte kostymene og store parykkene brukes ikke før en danser har nådd ett vist nivå og er over en vis alder. Det er heller ikke nødvendig for å konkurrere på toppnivå.
Når man konkurrerer starter man tradisjonelt på “beginner nivå” og “går så gradene”. På toppnivå trener danserene som gjennomsnittlige athleter, og som i annen toppidrett og dans er styrke og kondisjon svært viktig, sammen med tekniske ferdigheter. Tross sin kompetative natur er alikevel ikke feis utelukkende for de som satser høyt, og tross at feis tradisjonelt har vært for barn og ungdom, bidro “riverdance bølgen” på 90-tallet til at antallet voksne og godt voksne dansere har økt på verdensbasis, både på dansetimer og på feis scenen. Feis gjøres nå av dansere i alle aldre, og har blitt en viktig sosial, sportslig og kunsterisk arena for unge og gamle, erfarene og nye dansere verden over.
“Og minst like viktig som konkurransen er middagen etterpå da! (Med eller uten parykk ;)”
